Regel
Teori
-funksjonen er ofte en overskudds- eller inntektsfunksjon som bestemmes av hvor mye råvare og råvare koster.
der og er prisen for de ulike råvarene.
Eksempel 1
En fabrikk som produserer merkevarer skal lage en herreskjorte og et dameskjørt for Tom Ford. Plaggene skal lages av kasjmir og silke. For å lage en skjorte trengs det to lengder kasjmir og én lengde silke. For å lage et dameskjørt trengs én lengde kasjmir og tre lengder silke. Fabrikken har 200 lengder kasjmir og 300 lengder silke til disposisjon. En skjorte selges for 2950 kroner, mens et dameskjørt selges for 4500 kroner. Hvor mange dameskjørt og herreskjorter fabrikken må produsere for å oppnå størst inntekt og hva er denne inntekten?
Sett først opp begrensningene i teksten som ulikheter. La være antall herreskjorter og være antall dameskjørt som produseres. Mengden kasjmir skal fordeles på skjorter og dameskjørt. Mengden silke skal fordeles på skjorter og dameskjørt. Du får dermed disse ulikhetene:
Antall skjorter du produserer kan være ingen skjorter eller flere. Da får du ulikheten:
Antall skjørt du produserer kan være ingen skjørt eller flere. Da får du ulikheten:
Nå lager du en ulikhet for kasjmir. Fra kasjmirrullen trenger du to lengder til en skjorte og én lengde til et skjørt. Rullen har 200 lengder. Da får du at
Så lager du en ulikhet for silke. Fra silkerullen trenger du én lengde til en skjorte og tre lengder til et skjørt. Rullen har 300 lengder. Da får du at
Settet med ulikheter blir dermed:
Nå løser du ulikhetene med hensyn på : Først ulikheten (3):
Så ulikheten (4):
De to andre ulikhetene trenger du ikke gjøre noe med.
Tegn nå disse ulikhetene inn i et koordinatsystem og skraver området der alle ulikhetene overlapper hverandre. Du vet at du kun trenger første kvadrant siden både og må være større enn eller lik 0. Da blir tegningen slik:
Fra tegningen velger du det punktet som optimerer. Du vet at det er ett av skjæringspunktene mellom grafene, aksene eller graf og akse. Ved bruk av innsettingsmetoden for likningssett må du nå finne alle skjæringspunktene. Du ser av grafen at:
Punkt er der skjærer -aksen. Her er . Da får du
Dette gir , 0 skjorter og 100 skjørt.
Punkt er der skjærer . Du må nå løse likningssettet. Du skrev tidligere ulikhetene (3) og (4) om slik at var på venstresiden. Om du hadde regnet med dem som likninger ville du fått samme svar. Du har derfor at
Nå setter du uttrykkene for -ene lik hverandre og får
Sett nå dette inn i , da dette er den letteste formelen. Du får da at
Dette gir , 60 skjorter og 80 skjørt.
Punkt er der skjærer -aksen. Her er . Da får du
Dette gir , 100 skjorter og 0 skjørt.
Punkt , 0 skjorter og 0 skjørt.
De ulike punktene over vise ulike produksjonskombinasjoner for skjorter og skjørt.
Du regner ut inntektene til fabrikken ved å sette -verdiene og -verdiene du fant i forrige punkt inn i inntektsfunksjonen og ser hvilket punkt som gir størst svar.
Du vet at en herreskjorte koster kr og at dameskjørtet koster kr. Disse setter du inn for og i -formelen og får
Du regner nå ut inntektene ved de ulike produksjonene:
Inntekten for punktet :
Inntekten for punktet :
Inntekten for punktet :
Inntekten for punktet :
Altså, fabrikken tjener kr ved å produsere 60 herreskjorter og 80 dameskjørt. Dette er optimalt siden de andre produksjonsmengdene ville gitt lavere inntjening.