Når du jobber med følger og rekker er det ofte snakk om rekursive og eksplisitte formler. Rekursiv betyr tilbakevendende eller gjentakende. Rekursive formler er dermed formler der du bruker tidligere ledd til å finne nye ledd, altså leddene vender tilbake. Eksplisitt betyr utfoldet eller tydelig. Eksplisitte formler er dermed formler som har et entydig uttrykk for et gitt ledd.
Teori
Rekursive formler uttrykker et ledd i en tallfølge ved hjelp av foregående ledd.
Den rekursive formelen blir bestemt av den følgen du har fått oppgitt.
Altså, hver følge har sin unike rekursive formel. Det som er litt kjipt med rekursive formler er at du oftest må finne dem ved inspeksjon av problemet. Dette gjør at det ikke finnes én bestemt fremgangsmåte. Allikevel, det finnes lyspunkter:
Regel
Eksempel 1
Den verdenskjente Fibonaccifølgen er gitt ved
Dette er en rekursiv følge siden tidligere ledd bestemmer hva de senere leddene skal være. Du ser av formelen under at et gitt ledd blir bestemt av verdien til de to foregående leddene:
Her ser du at , dette stemmer med følgen.
Eksempel 2
utvikler seg ved at du legger til én ny diagonal rad på en eksisterende trekant (det er viktig at du har kontroll på disse figurtallene). Den rekursive formelen er:
Formelen fremkommer ved at du legger til en rad i den eksisterende trekanten, og denne raden har alltid prikker. Her ser du at
Teori
Eksplisitte formler er algebraiske formler for et gitt ledd i en følge, der det -te leddet i følgen regnes ut ved hjelp av plassnummer .
Altså, hver følge har sin eksplisitte formel. Det som er litt kjipt med eksplisitte formler er at du ofte må finne dem ved inspeksjon av problemet. Dette gjør at det ikke finnes én bestemt fremgangsmåte. Det finnes likevel lyspunkter:
Regel
Eksempel 3
Følgen av oddetall er gitt ved
Du vet fra tidligere at alle tall som er delelig med 2 er et partall. Det vil si at formelen for partallene er , der er et heltall. Du vet også at annenhvert hele tall er et oddetall, og at disse ligger mellom to partall. Dermed kan oddetallene uttrykkes ved . Den eksplisitte formelen for et bestemt ledd er dermed gitt ved:
Eksempel 4
Trekanttallene er gitt ved
Den eksplisitte formelen fremkommer ved å bruke formelen for arealet av en trekant, . Dersom du legger to av disse trekantene mot hverandre og danner en firkant, så vil lengden av firkanten være én prikk lengre enn høyden til firkanten:
Generelt vil du derfor få at dersom høyden er , så vil lengden være . Når du nå setter dette inn i formelen for arealet får du:
Dette er den eksplisitte formelen for trekanttallene.